Søk på katolsk.no

Sosiallæren vokste frem idet Kirken gikk fra å være kirke i et monolittisk samfunn, til å være kirke i et samfunn som gradvis ble mer pluralistisk. I denne artikkelen vil vi se nærmere på endringen i Kirkens syn på seg selv og sin rolle i verden, og sosiallærens fremvekst på denne bakgrunn.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i tidsskriftet Ergo, nr. 3/1997.

Av sr. Anne Bente Hadland OP

Foredrag holdt av Janne Haaland Matlary ved Det pavelige akademi for sosialvitenskaper, Roma, april 1997. (Oversatt og forkortet av Randi Lind.)

Janne Haaland Matlary er dr.phil. i statsvitenskap og knyttet til Universitetet i Oslo. Hun er medlem av Det pavelige råd Justitia et Pax, og deltar bla. i å utvikle sosiallæren på det punkt som har med kvinner og arbeid å gjøre.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i tidsskriftet Ergo, nr. 3/1997.

Norges protestantiske fortid gjør at vi mangler kjennskap til katolske sosiale doktriner. Dermed mangler vi kunnskap om en viktig idehistorisk tradisjon som har bidratt til å forme de politiske skillelinjene i kontinental-Europa. Katolsk sosial tenking har sitt utspring i Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum fra 1891, og katolske læresetninger er et viktig referansepunkt for den sosialpolitiske debatten i EU.

Av Einar Øverbye, forskningsleder ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Artikkelen har tidligere vært publisert som kronikk i Aftenposten, og i tidsskriftet Ergo, nr. 3/1997.