I sin første encyklika, Magnifica humanitas, advarer pave Leo mot «transhumanistiske» og «posthumanistiske» ideer som ser for seg at mennesket kan overskride sine biologiske begrensninger gjennom sammensmelting med maskiner.
Samtidig understreker paven at kristendommens svar på menneskets lengsel etter fullkommenhet ikke er teknologisk overskridelse, men Guds nåde.
Professor Clemens Cavallin ved NLA Høgskolen oppsummerer skillet som et spørsmål om hva mennesket er:
– Den avgjørende forskjellen er mellom en humanisme som anerkjenner at mennesket er skapt og avhengig av sin skaper for fullkommenhet, og en som ser mennesket utelukkende som et resultat av evolusjonære prosesser.
Han deltar i en ny videoserie av Justitia et Pax-kommisjonen i Stockholms katolske stift som utforsker kunstig intelligens i lys av kristen tro og katolsk lære.
Transhumanisme og posthumanisme
Transhumanisme er en idéretning som ønsker å bruke teknologi til å forbedre menneskets biologi. Det kan handle om genteknologi, KI, implantater eller andre teknologier som skal øke menneskets evner og redusere dets begrensninger.
Posthumanisme er en bredere idéretning som utfordrer tanken om mennesket som sentrum og målestokk for samfunnet. I mer radikale former ser posthumanismen for seg en fremtid der skillet mellom menneske, maskin og natur gradvis viskes ut.
Paven advarer: «Hvis mennesket blir behandlet som noe som skal perfeksjoneres eller overgås, blir det lettere å akseptere at noen liv er mindre nyttige, mindre ønskelige eller mindre verdige» (MH, 117).
Ulike menneskesyn
Cavallin påpeker at et rent evolusjonært menneskesyn åpner for tanken om «forbedring» av mennesket, særlig dersom det blir mulig å helbrede sykdommer gjennom genteknologi og kunstig intelligens.
– Tanken om nåde understreker derimot at moralsk og åndelig fullkommenhet bare er mulig som en gave fra Gud, den gode skaperen, sier han.
Hvis det finnes et autentisk «mer enn menneskelig», hvor finner man det? Den kristne tro svarer på dette spørsmålet ved å peke på en fullendelse som ikke oppstår gjennom en teknologisk guddommeliggjøring, men gjennom Guds nåde mottatt i Kristus.
Skillet går ikke først og fremst mellom troende og ikke-troende, men mellom ulike forståelser av menneskelig selvstendighet.
– Den avgjørende forskjellen er mellom tanken om at mennesket gjennom sin egen kraft kan fullkommengjøre seg selv åndelig, moralsk og kroppslig, og tanken om at åndelig og moralsk perfeksjon bare er mulig som en gave fra Gud.
Nærvær og liturgi
Encyklikaen understreker betydningen av fysisk nærvær og advarer mot kunstige relasjoner i digitale medier. Mennesket har, skriver paven, et «uoppløselig behov for ekte nærhet», og kroppen er ikke tilfeldig materiale, men «et tempel for Den hellige ånd» (MH, 239).
Kunstig intelligens, mener Cavallin, vil gjøre kroppslig tilstedeværelse enda viktigere fremover.
– Fysiske møter kommer til å få en helt spesiell rolle. Fremfor alt sosialt og symbolsk fysisk nærvær, med andre ord liturgien.
Han trekker frem liturgiens krav til nærvær og materielle elementer som vin, brød, olje og levende musikk.
Sannhet og bilder
Også i spørsmålet om sannhet i digitale medier er encyklikaen tydelig. KI-drevne systemer kan fremme dialog, men brukes også til å «skape forvrengte narrativer» (MH, 132). I dagens situasjon er det nødvendig å «elske sannheten» aktivt (MH, 237).
Cavallin forutser at kunstig intelligens vil endre hvordan vi forholder oss til tekst, bilder og video.
– Tanken om fotografiet som sannhet kommer til å blekne bort. Det var en begrenset periode denne tanken gjaldt.
Muligheten til å manipulere innhold, bilder og videoer utsetter folk for partiske eller villedende perspektiver. Dette problemet har både kulturelle og moralske dimensjoner, siden kvaliteten på offentlig kommunikasjon er direkte avhengig av sosial tillit og samtidig former den.
Han mener fotografiet historisk har skapt en illusjon om at virkeligheten kan gjengis objektivt, selv om visuelle fremstillinger alltid er formet av menneskelig subjektivitet.
Dermed vil spørsmålet om sannhet i større grad flyttes fra digitale medier til levd erfaring.
– Dette er i større grad et problem for moderne journalistikk enn for kunst. Kunsten har håndtert disse spørsmålene i årtusener.
En heldigital hverdag
Cavallin mener videre at kunstig intelligens snart vil være en integrert del av all digital teknologi.
– Svært snart kommer alle digitale medier til å være «KI».
Dermed blir det stadig vanskeligere å trekke seg ut av utviklingen uten å forlate samfunnet.
I lys av det som er blitt sagt, kan vi bedre forstå hvorfor KI kan være et verdifullt verktøy, og samtidig hvorfor det krever en avveid og årvåken tilnærming.
– Hvis du vil stille deg utenfor KI må du forlate datamaskinen, telefonen, klokken og bilen, altså hele det digitale samfunnet.
Han ser for seg at dette kan skape nye amishlignende motkulturer som lever mer frakoblet fra den digitale verden.
– Det blir spennende å følge med på.
Se ny serie med Clemens Cavallin
Les mer
- Encyklikaen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Vatican News: Pavens presentasjon av Magnifica humanitas
