Etter en høytidelig vesper og vigilie 7. juli var det tid for feiringen av Den hellige Sunniva.
Pilegrimene kunne være fornøyde med været. Selv om skoene raskt bar preg av vann og gjørme, kom det ikke en regndråpe under hele feiringen. Solen skinte idet pontifikalmessen ble feiret.
Store og små
Under prosesjonen ba hele følget rosenkransen, ledet av en presteseminarist. Mange gikk selv, noen ble båret av sine foreldre, og da alle kom frem, gikk de gjennom klosterdøren og inn i kirkerommet.
Der ble messen til ære for St. Sunniva og seljamennene feiret.
Mange bidro til liturgien, og på hver benk satt troende som var kommet for å delta i den store feiringen: små barn, babyer i magen, ungdommer, ektepar og eldre.
Om seljumannamessen
- Seljumannamesse feires 8. juli hvert år til minne om Norges første martyrer: Sankta Sunniva og Seljumennene.
- Seljumannamesse er den eldste av de norske helgendagene.
- Sankta Sunniva er «patrona Norvegiae». Hun er skytshelgen for Norge, Vestlandet, Bergen, unge kvinner og sjøfarende.
- Festdagen var med i kristenretten som Hellig Olav fikk vedtatt på Moster i 1024.
- Ifølge Kirkens legende fant kong Olav Tryggvason relikviene etter Sankta Sunniva og seljumennene i hulen på øya Selja i år 997.
- Like før år 1100 etablerte engelske benediktinermunker St. Albanus-klosteret her på Norges eldste hellige sted, der Kirken ble født i Norge gjennom martyrenes blod.
Kalt til å være helgen
Under messen kom den store kunngjøringen om en av Norges mest kjente og kjære forfattere, Sigrid Undset.
«Jeg mener tiden er kommet for at vårt bispedømme nå innleder helligkåringsprosses for en av de største skikkelser i Kirkens historie i Norges: Sigrid Undset.» sa biskopen i sin preken.
Han understrek viktigheten av å streve etter et liv i hellighet og at alle mennesker er kalt til å bli helgener.
Vær derfor fullkomne, slik som deres Fader i himmelen er fullkommen
Biografi: Sigrid Undset
1882: Sigrid Undset ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Hun vokste opp i Kristiania, hvor faren, arkeologen Ingvald Undset, vekket hennes interesse for historie og middelalderen.
Forfatterskapet: Hun debuterte med romanen Fru Marta Oulie i 1907 og fikk sitt gjennombrudd med Jenny i 1911. Den internasjonale anerkjennelsen kom med trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922), som ble hennes hovedverk.
Katolikk: Den 1. november 1924 ble hun opptatt i Den katolske kirke i St. Torfinns kapell på Hamar etter flere års studier av katolsk tro og middelalderens kristendom. Konversjonen vakte stor oppsikt i et Norge preget av sterke antikatolske holdninger.
Legdominikanerinne: I 1928 ble hun opptatt som legdominikanerinne i Dominikanerordenen. Hun levde etter dominikansk spiritualitet samtidig som hun fortsatte sitt liv og virke som forfatter.
Samfunnsdebattant: Som katolikk ble Undset en markant samfunnsdebattant. Hun forsvarte Den katolske kirkes lære og den kristne kulturarven, og deltok aktivt i den offentlige debatten om tro, historie og kultur.
Nobelpris: Nobelprisen i litteratur i 1928 gjorde henne til en av verdens mest anerkjente forfattere. Senere var hun blant annet formann i Den norske Forfatterforening (1935–1940).
Bjerkebæk: Fra 1919 bodde Undset på Bjerkebæk i Lillehammer, hvor hun skrev flere av sine viktigste verk. Hjemmet er i dag museum under Maihaugen.
Krigsårene: Undset tok tidlig et klart standpunkt mot nazismen. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 flyktet hun til USA, hvor hun arbeidet for Norges sak og for demokratiske verdier gjennom foredrag, artikler og informasjonsarbeid.
1949: Sigrid Undset døde 10. juni 1949 på Lillehammer, 67 år gammel. Hun ble gravlagt etter katolsk ritus og regnes som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i norsk litteraturhistorie.
Etter messen kom enda en kunngjøring: på et tidspunkt under pikniken i ruinene skulle alle samles for felles «roing».
Kjenner på fellesskapet
For ekteparet Monika og Ketil og pater Hubert Łucjanek fra St. Hallvard i Oslo var dette første gang på Selja. Det var vakkert å delta i feiringen, og vigilien dagen før festdagen ble helt spesiell.
– Jeg kjente på en følelse av fellesskapet. Det er ikke så mange katolikker i Norge og vi står nært. Biskopen er så nær også, forteller Monika.
Hun kom til Norge i fjor og ble først kjent med Selja-helgenen gjennom juicekartongene, så maleriene i St. Olav domkirke i Oslo. 8. juli er også en spesiell dato: Det var den dagen da hun for flere år siden fant tilbake til troen og samme dag som hennes bestefar døde.
Nå har også hellige Sunniva fått en spesiell plass hos Monika.
Ro for Norge
Da pilegrimene hadde spist og klatret opp til hulen, ble alle samlet til roing. Seminaristen André brukte sin kraftige stemme til å lede gruppen. Engasjementet var stort på begge sider, og da fellesskapet skulle rope for Norge, slo han stokken så hardt i boksen at det gikk hull i den. Applausen lot ikke vente på seg.
Etterhvert kom den første båten. Feiringen gikk mot slutten, og pilegrimene gjorde seg klare til vandringen hjemover.
