Årets seljumannamesse hadde en ekstra historisk dimensjon, ettersom det er 100 år siden Sigrid Undset besøkte Selja.
– Hun er langt mer enn forfatter og Nobelprisvinner. For oss er hun et forbilde i kristen tro og livet i dydene, livet i søken etter hellighet, sier biskop Fredrik Hansen i sin preken under messen.
Et forbilde i kristen tro
Den formelle saligkåringsprosessen for Sigrid Undset skal etter planen åpnes til høsten.
– Med den myndighet som tilfaller meg (Instruks Sanctorum Mater, art. 21, § 1), har jeg derfor nå innledet arbeidet slik at saligkåringsprosessen formelt kan begynne engang til høsten, sier biskop Fredrik Hansen i prekenen.
Før kunngjøringen hadde biskop Hansen vurdert Undsets liv og konstatert tydelige tegn på kult og andakt. Saken ble deretter lagt frem for Den nordiske bispekonferanse og eksperter på Sigrid Undsets liv.
På spørsmål om hvorfor han nå innleder prosessen, svarer biskopen:
– Jeg tror Sigrid Undsets liv og virke har mye å gi både Kirken i Norge og Verdenskirken.
Biografi: Sigrid Undset
1882: Sigrid Undset ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Hun vokste opp i Kristiania, hvor faren, arkeologen Ingvald Undset, vekket hennes interesse for historie og middelalderen.
Forfatterskapet: Hun debuterte med romanen Fru Marta Oulie i 1907 og fikk sitt gjennombrudd med Jenny i 1911. Den internasjonale anerkjennelsen kom med trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922), som ble hennes hovedverk.
Katolikk: Den 1. november 1924 ble hun opptatt i Den katolske kirke i St. Torfinns kapell på Hamar etter flere års studier av katolsk tro og middelalderens kristendom. Konversjonen vakte stor oppsikt i et Norge preget av sterke antikatolske holdninger.
Legdominikanerinne: I 1928 ble hun opptatt som legdominikanerinne i Dominikanerordenen. Hun levde etter dominikansk spiritualitet samtidig som hun fortsatte sitt liv og virke som forfatter.
Samfunnsdebattant: Som katolikk ble Undset en markant samfunnsdebattant. Hun forsvarte Den katolske kirkes lære og den kristne kulturarven, og deltok aktivt i den offentlige debatten om tro, historie og kultur.
Nobelpris: Nobelprisen i litteratur i 1928 gjorde henne til en av verdens mest anerkjente forfattere. Senere var hun blant annet formann i Den norske Forfatterforening (1935–1940).
Bjerkebæk: Fra 1919 bodde Undset på Bjerkebæk i Lillehammer, hvor hun skrev flere av sine viktigste verk. Hjemmet er i dag museum under Maihaugen.
Krigsårene: Undset tok tidlig et klart standpunkt mot nazismen. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 flyktet hun til USA, hvor hun arbeidet for Norges sak og for demokratiske verdier gjennom foredrag, artikler og informasjonsarbeid.
1949: Sigrid Undset døde 10. juni 1949 på Lillehammer, 67 år gammel. Hun ble gravlagt etter katolsk ritus og regnes som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i norsk litteraturhistorie.
Troen preget hele hennes liv
Sigrid Undset (1882–1949) ble opptatt i Den katolske kirke i 1924 og ble legdominikanerinne fire år senere. Etter konversjonen kom den katolske troen til å prege hele hennes liv og forfatterskap. Hun ble en av de mest markante katolske stemmene i norsk offentlighet og forsvarte Kirkens tro og den kristne kulturarven gjennom bøker, essays og foredrag.
På spørsmål om hva ved Undsets liv som kvalifiserer henne til en helligkåring, svarer biskopen:
– Hun er et eksempel på et moderne katolsk liv, et liv preget av de spenningene som finnes både i verden og i ethvert menneskeliv, men samtidig av en bunnsolid tro på Jesus Kristus.
Biskopen minner også om at Kirken fremholder helgenene som forbilder for de troende.
– De menn og kvinner, som Kirken ved høytidelig avgjørelse teller iblant de hellige, er og bør være stadige påminnelser om kallet til hellighet.
Jeg vil anbefale boken Norske helgener. Den gir en grundig og dyptpløyende innføring i de norske middelalderhelgenene.
En markant katolsk stemme
Konversjonen vakte stor oppsikt i et Norge preget av sterke antikatolske holdninger. Da hun mottok Nobelprisen i litteratur fire år senere, ble hun samtidig en av landets mest synlige katolske stemmer. Nobelprisvinneren brukte sitt forfatterskap til å vitne om kristen tro og norske middelalderske helgener, samtidig som hun tok et tydelig standpunkt mot nazismen og arbeidet for Norges sak under andre verdenskrig.
Biskop Hansen trekker i prekenen særlig frem Undsets katolske liv og vitnesbyrd som begrunnelse for beslutningen.
– Hun fant veien til Kirkens fulle fellesskap og stod som en uredd forsvarer for den katolske tro. Hun virket utrettelig mot nazismen og vårt lands frihetskamp under krigen. Hun viste en stadig og konkret omsorg for de fattige. Hun gav av seg selv i omsorgen for hennes datter, et virke for livet og for livets hellighet.
Han fremhever også hennes betydning som forfatter.
– Hun har i sine mange bøker preget så mange troende, inspirert til livet i Kristus, og vitnet om våre middelalderske helgener.
På spørsmål om hvilken bok han særlig vil anbefale til katolikker som ønsker å bli bedre kjent med Undset, svarer biskopen:
– Jeg vil anbefale boken Norske helgener. Den gir en grundig og dyptpløyende innføring i de norske middelalderhelgenene.
Enhver helligkåring understreker for oss at hellighet er mulig. Også i vår tid kan vi leve troen i hele dens fylde.
Fakta: Kanonisering kort forklart
Ry for hellighet: En helligkåringssak kan først åpnes når en avdød katolikk har et varig og utbredt ry for hellighet, martyrium eller livsoffer blant de troende. Biskopen avgjør om det er grunnlag for å innlede prosessen.
Guds tjener: Når biskopen åpner saken, får kandidaten tittelen Guds tjener. I bispedømmet samles vitneforklaringer, skrifter og annen dokumentasjon for å undersøke om vedkommende levde et liv preget av heroiske kristne dyder eller døde som martyr.
Granskning i Roma: Når bispedømmefasen er avsluttet, sendes saken til Dikasteriet for helligkåringer i Roma. Der utarbeides en positio, som granskes av historikere, teologer og andre eksperter før den behandles av kardinalene og biskopene i dikasteriet.
Ærverdig: Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv med heroiske kristne dyder eller led martyrdøden, får vedkommende tittelen ærverdig.
Salig: For de fleste kandidater kreves ett godkjent mirakel, vanligvis en medisinsk uforklarlig helbredelse, før paven kan saligkåre vedkommende. Martyrer kan saligkåres uten krav om mirakel.
Nytt mirakel: Før en salig kan helligkåres, kreves normalt et nytt mirakel som har skjedd etter saligkåringen. Også dette undersøkes grundig av medisinske eksperter, teologer og Dikasteriet for helligkåringer.
Kanonisering: Etter godkjenning av et nytt mirakel kan paven kanonisere kandidaten og erklære vedkommende som helgen. Helgenen kan deretter æres av hele Den katolske kirke.
En prosess som kan ta mange år
Før saken eventuelt kan ende med en helligkåring, skal den gjennom en lang kirkerettslig prosess.
På spørsmål om hva en helligkåring kan bety for norske katolikker, svarer biskopen:
– Enhver helligkåring understreker for oss at hellighet er mulig. Også i vår tid kan vi leve troen i hele dens fylde. For Den katolske kirke i Norge vil en ny helligkåring kunne bidra til større enhet i vårt mangfoldige fellesskap. Jeg tror også at en norsk helgen fra moderne tid vil kunne styrke vårt trosliv. Sigrid Undset levde ikke lenger tilbake enn at hennes liv og vitnesbyrd fortsatt oppleves nært for oss som katolikker i Norge i dag.
Når saken åpnes formelt, får kandidaten tittelen Guds tjener.
Deretter granskes kandidatens liv, skrifter og ry for hellighet både i bispedømmet og i Roma. Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv preget av heroiske kristne dyder, kan vedkommende erklæres ærverdig.
Før en eventuell saligkåring kreves normalt ett godkjent mirakel. Før en helligkåring kreves ytterligere ett mirakel. Dersom alle vilkår er oppfylt, kan paven kanonisere kandidaten under en høytidelig messe på Petersplassen i Roma og erklære vedkommende som helgen for hele Den katolske kirke.
Vi har bare én kvinnelig helgen i Norge. Derfor syntes jeg det var naturlig at vi på Selja kunne ta de første små skrittene i håp om at Sigrid Undset en dag kan bli vår andre kvinnelige helgen.
Håper på ny kvinnelig helgen
Biskop Hansen oppfordrer de troende til å be for arbeidet som nå ligger foran bispedømmet.
– Som Den hellige Sunniva og hennes ledsagere, må også Sigrid Undset være for oss et forbilde for livet i Kristus.
Kunngjøringen fant sted under seljumannamessen i ruinene av benediktinerklosteret på Selja, grunnlagt omkring år 1100. Selja var Norges første bispesete og regnes som kristendommens arnested i landet.
Biskop Hansen sier at Selja er det naturlige stedet å ta de første skrittene mot en helligkåring.
– Vi har bare én kvinnelig helgen i Norge. Derfor syntes jeg det var naturlig at vi på Selja kunne ta de første små skrittene i håp om at Sigrid Undset en dag kan bli vår andre kvinnelige helgen. Dessuten markerer vi i år at det er 100 år siden vår store katolske og norske forfatter besøkte Selja.
