Kunngjøringen kom på Festdagen for Den hellige Sunniva.
– Ved den myndighet som er gitt meg (Instruksjonen Sanctorum Mater, art. 21 § 1), har jeg nå initiert arbeidet, slik at saligkåringssaken formelt kan åpnes en gang i løpet av høsten, sa biskop Fredrik Hansen under seljumannamessen på øya Selja onsdag 8. juli.
En stor humanist
Kristin Brandtsegg Johansen er konservator ved Bjerkebæk og forfatter av flere bøker om Undset. Hun mener kunngjøringen om helgenkåringsprosessen kan vekke ny interesse for Undsets liv og litteratur.
– Det er en stor nyhet som vi vil følge med interesse og fascinasjon! Vi vet jo at Sigrid Undset ikke så på seg selv som en spesielt from person, tvert imot strevde hun med sin egen fromhet, men hvis vi tenker på en helgen som et forbilde, er det mange gode grunner til å fremheve hennes liv og forfatterskap, både hennes politiske mot, måten hun brukte ytringsfriheten til å kritisere totalitære tanker, rasetenkningen og fascismen gjennom mellomkrigstiden, sier Brandtsegg Johansen.
Hun fremhever at Undset var en stor humanist som tok til orde for sårbarhet og svakhet, enten det var Ossietzky-saken eller hennes livslange engasjement for psykisk og fysisk sårbare mennesker.
– Dette ble forsterket av egen livserfaring med datteren Maren Charlotte, legger Brandtsegg Johansen til.
Veien mot helgenstatus
Den formelle saligkåringsprosessen for Undset (1882–1949) skal etter planen åpnes til høsten. Hun ble opptatt i Den katolske kirke i 1924 og legdominikanerinne fire år senere. I 1928 mottok hun Nobelprisen i litteratur for sine mektige skildringer av livet i Nordens middelalder, fremfor alt trilogien om Kristin Lavransdatter. Gjennom bøker, essays og foredrag ble hun en av de mest markante katolske stemmene i norsk offentlighet.
I prekenen fremhevet biskop Hansen særlig Undsets katolske liv og vitnesbyrd. Han beskrev henne som langt mer enn en stor forfatter og Nobelprisvinner, men som et forbilde i kristen tro, livet i dydene og søken etter hellighet. Han trakk også frem hennes omsorg for de fattige, hennes omsorg for datteren, hennes virke for livet og livets hellighet, hennes utrettelige motstand mot nazismen og hvordan hun gjennom sitt forfatterskap har inspirert troende til livet i Kristus og vitnet om de norske middelalderhelgenene.
– Hun er langt mer enn forfatter og Nobelprisvinner. For oss er hun et forbilde i kristen tro og livet i dydene, livet i søken etter hellighet, sa biskop Hansen i prekenen.
Biografi: Sigrid Undset
1882: Sigrid Undset ble født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark. Hun vokste opp i Kristiania, hvor faren, arkeologen Ingvald Undset, vekket hennes interesse for historie og middelalderen.
Forfatterskapet: Hun debuterte med romanen Fru Marta Oulie i 1907 og fikk sitt gjennombrudd med Jenny i 1911. Den internasjonale anerkjennelsen kom med trilogien Kristin Lavransdatter (1920–1922), som ble hennes hovedverk.
Katolikk: Den 1. november 1924 ble hun opptatt i Den katolske kirke i St. Torfinns kapell på Hamar etter flere års studier av katolsk tro og middelalderens kristendom. Konversjonen vakte stor oppsikt i et Norge preget av sterke antikatolske holdninger.
Legdominikanerinne: I 1928 ble hun opptatt som legdominikanerinne i Dominikanerordenen. Hun levde etter dominikansk spiritualitet samtidig som hun fortsatte sitt liv og virke som forfatter.
Samfunnsdebattant: Som katolikk ble Undset en markant samfunnsdebattant. Hun forsvarte Den katolske kirkes lære og den kristne kulturarven, og deltok aktivt i den offentlige debatten om tro, historie og kultur.
Nobelpris: Nobelprisen i litteratur i 1928 gjorde henne til en av verdens mest anerkjente forfattere. Senere var hun blant annet formann i Den norske Forfatterforening (1935–1940).
Bjerkebæk: Fra 1919 bodde Undset på Bjerkebæk i Lillehammer, hvor hun skrev flere av sine viktigste verk. Hjemmet er i dag museum under Maihaugen.
Krigsårene: Undset tok tidlig et klart standpunkt mot nazismen. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 flyktet hun til USA, hvor hun arbeidet for Norges sak og for demokratiske verdier gjennom foredrag, artikler og informasjonsarbeid.
1949: Sigrid Undset døde 10. juni 1949 på Lillehammer, 67 år gammel. Hun ble gravlagt etter katolsk ritus og regnes som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i norsk litteraturhistorie.
Det kan ikke vektlegges sterkt nok hvordan hennes religiøse tanker og grublerier preget alt hun skrev, ikke bare etiske brytninger, men også hennes tanker om naturen.
Troen preget alt hun skrev
En helligkåringsprosess kan også føre til økt interesse for den religiøse siden av Undsets forfatterskap, påpeker Brandtsegg Johansen.
– I 2024 markerte vi at det var hundre år siden Sigrid Undset konverterte, og hentet frem den siden ved hennes forfatterskap og så en økende interesse for denne siden ved hennes liv og forfatterskap. En slik prosess vil forhåpentlig bidra til en større interesse for denne siden ved hennes liv og forfatterskap, forteller Brandtsegg Johansen.
Hun understreker at troens betydning vanskelig kan overvurderes.
– Det kan ikke vektlegges sterkt nok hvordan hennes religiøse tanker og grublerier preget alt hun skrev, ikke bare etiske brytninger, men også hennes tanker om naturen, understreker Brandtsegg Johansen, som mener at det inspirerte Undset enormt at det fantes en skapertanke og en Gud inni, over eller bak «alt sammen».
– Hvilken bok vil du anbefale katolikker som ønsker å bli bedre kjent med Sigrid Undset?
– Det er vanskelig å trekke frem én bok ettersom alt det hun skrev var grunnleggende innskrevet i hennes bearbeidelse av teologi og trosspørsmål, også Kristin Lavransdatter, som er skrevet årene før hun konverterte, med sterke innslag av Thomas Aquinas’ teologi, sier Brandtsegg Johansen.
Når hun må velge, faller hun ned på romanen «Gymnadenia», utgitt i 1929, året etter at Undset mottok Nobelprisen i litteratur.
– I den kommer det så sterkt til syne hvordan hun skriver seg ut mot de liberale idealene som preget samtiden, forklarer Brandtsegg Johansen.
Fakta: Kanonisering kort forklart
Ry for hellighet: En helligkåringssak kan først åpnes når en avdød katolikk har et varig og utbredt ry for hellighet, martyrium eller livsoffer blant de troende. Biskopen avgjør om det er grunnlag for å innlede prosessen.
Guds tjener: Når biskopen åpner saken, får kandidaten tittelen Guds tjener. I bispedømmet samles vitneforklaringer, skrifter og annen dokumentasjon for å undersøke om vedkommende levde et liv preget av heroiske kristne dyder eller døde som martyr.
Granskning i Roma: Når bispedømmefasen er avsluttet, sendes saken til Dikasteriet for helligkåringer i Roma. Der utarbeides en positio, som granskes av historikere, teologer og andre eksperter før den behandles av kardinalene og biskopene i dikasteriet.
Ærverdig: Dersom paven godkjenner at kandidaten levde et liv med heroiske kristne dyder eller led martyrdøden, får vedkommende tittelen ærverdig.
Salig: For de fleste kandidater kreves ett godkjent mirakel, vanligvis en medisinsk uforklarlig helbredelse, før paven kan saligkåre vedkommende. Martyrer kan saligkåres uten krav om mirakel.
Nytt mirakel: Før en salig kan helligkåres, kreves normalt et nytt mirakel som har skjedd etter saligkåringen. Også dette undersøkes grundig av medisinske eksperter, teologer og Dikasteriet for helligkåringer.
Kanonisering: Etter godkjenning av et nytt mirakel kan paven kanonisere kandidaten og erklære vedkommende som helgen. Helgenen kan deretter æres av hele Den katolske kirke.
Jeg har alltid sett på Sigrid Undset som en stor forfatter, men det har ikke slått meg at hun kanskje også var en helgen.
Kan vekke nysgjerrighet
Nils Heyerdahl, redaktør for St. Olav katolsk tidsskrift, magister i idéhistorie, tidligere sjef for NRKs Radioteater og preses emeritus i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur, vedgår at nyheten kom overraskende.
– Jeg har alltid sett på Sigrid Undset som en stor forfatter, men det har ikke slått meg at hun kanskje også var en helgen. At saken reises, ville sikkert overrasket henne også, sier Heyerdahl.
Han har gjennom et langt lesende liv gjort mange dypdykk i Undsets litterære univers.
– Der har jeg møtt en dyp og reflektert innsikt i menneskenes hjerter i alle dager. Samt et troverdig troens blikk på verden, samfunnet og menneskene. Men jeg er også enig med Francis Bull: Man leter forgjeves etter sjarme, ynde og artistisk eleganse i hennes bøker. Til gjengjeld byr de i rikt monn på dybde, alvor og ærlighet, forteller Heyerdahl.
– Hva mener du en ny norsk helgen – kvinnelig og ikke fra middelalderen – kan bety for de troende i Norge?
– For katolsk troende forhåpentlig en inspirasjon. For annerledes troende antagelig noe merkverdig som de kanskje får lyst til å undersøke nærmere, sier Heyerdahl.
Den katolske troen vokste frem i løpet av forfatterskapet, men selve trosbehovet virker hele veien som en konstituerende faktor.
Skeptisk til kåring
Liv Bliksrud, professor emerita i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste forskere på Sigrid Undsets liv og forfatterskap, stiller seg mer tvilende til hvilke følger en helligkåringsprosess kan få.
– Min reaksjon på «tiltaket» er ikke positiv. Jeg synes det er ustrategisk og kan virke mot sin hensikt. Jeg tror det er vanskelig å kommunisere betydningen av en slik helligkåringsprosess til en norsk offentlighet, som i all hovedsak er fremmed for, uvitende om og skeptisk til helgener og hellighet, sier Bliksrud.
Samtidig understreker hun at den katolske troen er avgjørende for å forstå Undsets liv og forfatterskap.
– Den katolske troen vokste frem i løpet av forfatterskapet, men selve trosbehovet virker hele veien som en konstituerende faktor, understreker Bliksrud.
– Hvilke av Undsets bøker vil du særlig anbefale katolikker som ønsker å bli bedre kjent med henne – nettopp med tanke på den påbegynte helligkåringsprosessen?
– «Gymnadenia» og «Den brennende busk», anbefaler Bliksrud.
