På grunn av deres enestående betydning ble det allerede i det 4. århundre innstiftet en egen høytidsdag til ære for Peter og Paulus. Ifølge overleveringen døde de som martyrer i Roma rundt år 64, og de er også skytshelgenene til Den evige stad.
På høytiden for apostlene Peter og Paulus oppfordret pave Leo Kirken til å lytte, bygger broer og bevare enheten, skriver Vatican News.
Stor betydning
Spesielt i Roma, Den evige stad – stedet der de to apostlene møtte sin skjebne – har høytiden den 29. juni stor betydning. Peter og Paulus er Romas skytshelgener og har også funnet sine siste hvilesteder i Den evige stad.
De to apostlene døde som martyrer i år 64 e.Kr., da keiser Nero beskyldte de kristne for å ha satt Roma i brann. Dagen er helligdag i bispedømmet Roma og i Vatikanet. Minnefesten for apostelfyrstene den 29. juni viser imidlertid ikke til deres dødsdatoer, men til ankomsten for deres relikvier til Roma.
Festdagen for Romas skytshelgener
Også den berømte bronsestatuen av Peter i Peterskirken, hvis fot er nesten slitt blank av utallige pilegrimshender, blir spesielt æret denne dagen. For å feire dagen blir den kledd i en kostbar rød-gullfarget kappe. Siden begge Romas skytshelgener var martyrer, er den liturgiske fargen på Peter og Paulus-festen rød.
Nisjene i de fire mektige søylene som står rundt alteret og bærer kuppelen, rommer statuer av Den hellige Helena, Veronika, Longinus og apostelen Andreas. Foran og under pavealteret ligger Confessio, det sakrale bindeleddet til Peters grav.
Høytidsgudstjenesten i Peterskirken
«Himmelen forteller om Guds herlighet, og himmelhvelvingen forkynner hans henders verk», sang koret da den høytidelige prosesjonen med pave Leo trådte inn i Peterskirken.
I sin preken beskrev Den hellige far de to apostelfyrstene som forbilder for forsoning, ydmykhet og mot til å misjonere:
«Den ene ble utvalgt av Jesus til hyrde for sin flokk, den andre ble kalt til å være folkenes apostel. I dem ærer vi to søyler i Kirken,» sa pave Leo.
Peter, vokteren av Guds folk, har i Det nye testamente «gang på gang vist seg å være en som setter alt inn for å bevare fellesskapet blant brødrene og søstrene». Men Peter var ikke fullkommen. Han fornektet «Mesteren, for deretter å felle tårer av oppriktig anger», understreket paven. Men han innså sine feil og var aldri utro mot sitt kall om å forkynne evangeliet og samle Kristi flokk, «helt frem til martyriet han led nettopp her i Roma, ikke langt fra stedet der vi befinner oss».
Søken etter sannhet
Også Kirkens enhet oppnås ikke gjennom en stiv fastholdelse av egne overbevisninger, men gjennom felles søken etter sannheten, konkluderte paven.
Som et eksempel på Peters tjeneste ga Leo XIV en ny tolkning av hans «nøkkelmakt»:
Peters nøkler er ikke et redskap for makt eller tvang. En nøkkel river ikke ned dører, men åpner og lukker dem ved å lete etter de riktige mekanismene på innsiden og følge bevegelsene deres, slik at låsene løsner, boltene glir og dørbladene dreier fritt i hengslene, slik at rommene blir forbundet med hverandre og mange isolerte rom blir til ett eneste, innbydende hus. Slik skal også tjenesten til Peter og hans etterfølgere forstås: å fremme enheten i Guds folk gjennom å lytte, skille mellom, oppmuntre og korrigere.
Fellesskapet i Kirken oppstår ikke ved at man stivner i sine egne standpunkter, men ved at man i alles hjerter søker berøringspunktene i sannheten, i hvis lys alene hver og en blir et middel til vekst for den andre.
Svakheter
Pave Leo XIV tok også opp apostelens menneskelige svakheter. Peter hadde fornektet Jesus og begått feil også senere. Men nettopp derfor er hans liv et tegn på håp: Det er ikke fullkommenhet, men omvendelse og trofasthet som kjennetegner en av Kristi disipler. Og slik er «Petrus’ eksempel … for hver kristen en oppfordring til å bli en byggmester for enhet, ved å sette Gud i sentrum av sitt liv og være nær sine brødre og søstre, oppmerksom på deres anliggender og behov.»
Også Paulus, den «utrettelige forkynneren av det glade budskap», fremhevet paven som et forbilde for kirken. Hans sverd står ikke for vold, men for kraften i Guds ord, som forvandler mennesket i dets innerste. «Folkenes apostel lot seg forvandle av kraften i Guds ord, som rev ham bort fra volden for å lede ham inn på kjærlighetens vei,» sa paven.
«Gud tok kirkens forfølger og gjorde ham til en budbringer for fred. Han tilga ham alle synder og betrodde ham en tjeneste der han kunne tilgi andre deres synder,» siterte paven.
Pallier til de nye metropolitiske erkebiskopene
Etter prekenen velsignet pave Leo palliene og mottok troskapsløftet fra de nye erkebiskopene.
Palliet, symbolet på enhet med biskopen av Roma, bæres av paven og erkebiskoper, og må kun brukes av erkebiskopene i løpet av deres embetsperiode og kun innenfor deres kirkeprovins. Det smale båndet av lammeull er et uttrykk for bærerens spesielle lederskap. Det minner om bildet av den gode hyrden, som bærer de fortapte sauene på sine skuldre.
Det hvite ullbåndet er langt mer enn et liturgisk tegn, understreket pave Leo. Det står for tjenesten for Guds folk. «Disse hvite ullbåndene, utsmykket med kors, uttrykker forpliktelsen som hver hyrde – men også hver kristen – har til å bære brødrene og søstrene på sine skuldre», sa Leo XIV. Dette innebærer å investere krefter, tid og innsats – ja, om nødvendig til og med å ofre sitt eget liv for dem.
Økumenisk dialog
Med en hjertelig hilsen til delegasjonen fra Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel, understreket pave Leo dessuten betydningen av den økumeniske dialogen. Avslutningsvis oppfordret han de troende til å fortsette den felles veien for kristne med fast besluttsomhet:
«La oss be til De hellige Peter og Paulus om at de må stå oss bi på vår vei mot fellesskap i Frelserens fotspor. Det er den veien han har staket ut, det han ba Faderen om ved det siste nattverdsmåltidet, det målet han har lært oss å strebe etter.»
Den høytidelige messen i Peterskirken ble avsluttet med sangen «Tu es Petrus» (Du er Petrus, klippen; på denne klippen skal jeg bygge min kirke): Ordene fra Matteusevangeliet som Jesus sa til Peter, og som også er lovet til hver eneste etterfølger av Den hellige Peter.
Kirkene i øst og vest har feiret denne skytshelgenfesten sammen siden 1969: Det ortodokse patriarkatet i Konstantinopel sender regelmessig en høytstående delegasjon til Roma. Vatikanet sender på sin side hvert år til Andreas-dagen den 30. november en delegasjon til skytshelgenfesten til Det økumeniske patriarkatet i Istanbul. I år har en delegasjon fra Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel, ledet av metropolitten av Chalcedon, Emmanuel Adamakis, kommet til Roma. (Vatican News).
