Oslo får ny helligdom for forfulgte kristne

Helligdommen i Oslo blir den åttende av sitt slag, som del av et prosjekt som strekker seg over flere kontinenter. To nye er planlagt før årets slutt, i Sør-Carolina i USA og i Egypt. 

Hver helligdom er utformet etter samme modell: et lokalt godkjent bønnested, etablert med velsignelse fra bispedømmets biskop.

Bilde

– Jeg insisterer på at biskopen på stedet godkjenner det og velsigner ikonet, for å vise at bønn for de forfulgte er viktig.

Det sier pater Benedict Kiely, presten som står bak prosjektet og hjelpeorganisasjonen Nasarean.

I Oslo kom godkjenningen fra biskop Fredrik Hansen. Hans entusiasme for initiativet beskriver p. Benedict som «svært oppmuntrende».

Ikonet som skal innsettes i St. Johannes kirke, er i tråd med dem som allerede er plassert rundt om i verden. Det viser Maria som de forfulgte kristnes mor, med en inskripsjon på arameisk. 

– Det ble skrevet av en melkittisk katolsk nonne i Libanon, forklarer p. Benedict.

Den første helligdommen i Skandinavia er i den syrisk-katolske kirken i Stockholm, der kardinal Anders Arborelius velsignet et ikon for tre år siden. 

Bilde

Målet med prosjektet er enkelt: å forankre bønn for forfulgte kristne i synlige, lokale rom over hele verden.

Et kall i et kall

Opprinnelsen til pater Benedicts arbeid for forfulgte kristne ligger ikke i en abstrakt idé, men i en krise.

Mens han tjenestegjorde som sogneprest i Vermont i USA, hørte han nyheten om at Den islamske stat (IS) rykket frem i Irak og Syria. Et øyeblikk festet seg særlig i minnet hans.

– Jeg husker at jeg hørte at det sommeren 2014 for første gang på nesten 2000 år ikke ville bli feiret messe i Mosul.

Dette fikk ham til å handle. Han begynte å produsere armbånd, jakkemerker og andre gjenstander merket med den arabiske bokstaven ن (nun) for «nasareer», som IS brukte for å identifisere kristne. 

Hensikten var både bevisstgjøring og solidaritet.

Bilde

Inntektene gikk til Aid to the Church in Need, en pavelig stiftelse som støtter forfulgte kristne. I 2015 reiste han selv til Irak for å se situasjonen med egne øyne.

– Kirkens organisasjoner var de eneste som ble igjen for å hjelpe, sier han.

Ønsket om å gjøre noe mer, vokste i p. Benedict.

En prest sa til ham: «Du har et kall i et kall.» Først avfeide han det, men da han hørte det igjen fra en annen prest og senere fra en erkebiskop, begynte han å ta det alvorlig.

– Når du hører det tre ganger, hører du det fra Den Hellige Ånd.

Til slutt ga biskopen ham tid til å følge kallet. I 2016 opprettet han hjelpeorganisasjonen Nasarean, og siden 2019 har han vært inkardinert i det personlige ordinariatet for Vår Frue av Walsingham.

Fra nødhjelp til langsiktighet

Etter hvert som pater Benedict fortsatte å besøke Irak og nabolandene, ble han oppmerksom på behov som gikk utover akutt nødhjelp.

– Det ble klart at folk ikke vil bli i landet sitt uten jobber, sier han. 

– Derfor må vi hjelpe folk med å starte bedrifter.

Bilde

Denne innsikten førte til etableringen av tilskuddsprogrammer for småbedrifter, som nå er aktive i Irak, Syria, Libanon, Egypt, Armenia og Jordan. 

Målet er ikke bare å lindre nød, men å ta tak i årsakene til at folk føler seg tvunget til å dra fra disse landene.

– Dette bidrar til å holde kristne i hjemlandet, stopper migrasjon og bevarer deres verdighet, fordi det ikke bare er veldedighet, men hjelp til selvhjelp.

Initiativet har inngått samarbeid med organisasjoner som SOS Chrétiens d’Orient, noe som utvider rekkevidden gjennom lokalt samarbeid.

Forfølgelse verden over

Pater Benedict er tydelig på at situasjonen for kristne i dag varierer sterkt fra region til region, men fortsatt er alvorlig mange steder.

Den mest ekstreme volden ser han i Afrika.

– Afrika er det verste stedet akkurat nå, med tusenvis av martyrer.

Han peker på Nigeria, Niger, Tsjad, Burkina Faso og Mosambik som land der islamistiske grupper retter seg mot kristne samfunn. 

– Det er en myte at IS ble beseiret, hevder han.

– Det såkalte kalifatet i Irak og Syria ble beseiret i 2019, men IS og dens avleggere sprer seg inn i Afrika.

Bilde

I Midtøsten beskriver han et annet mønster: mindre åpen forfølgelse, mer strukturelt press.

– I Irak er det ikke lenger direkte vold, men indirekte forfølgelse fra sjiamilitser kontrollert av Iran som driver kristne ut, hevder han.

P. Benedict mener å se et mønster i flere land med muslimsk majoritet, der kristne etter hans oppfatning blir behandlet som annenrangs borgere. 

Han legger til at økonomiske forhold spiller en avgjørende rolle.

– Da jeg var i Irak i fjor, sa unge mennesker at de ønsket å dra. Men de sa at de ville bli dersom de hadde en jobb.

Han mener også at kristne i Europa i økende grad møter ulike former for press, blant annet det han beskriver som begrensninger på kristne uttrykk i det offentlige rom og utfordringer knyttet til islamistisk ekstremisme.

Bilde

Vitner under press

Pater Benedict mener erfaringene til forfulgte kristne utfordrer kristne i Vesten til større frimodighet i troen. Han peker på betydningen av ordet martyr, nemlig «vitne».

– De kristne i Irak fikk tre valg av IS: konvertere, forlate landet eller dø, sier han.

Noen valgte å bli.

– Det var folk som sto frem og sa: «Dere kan drepe oss nå, for vi forlater ikke vår tro.»

For ham er dette et vitnesbyrd ikke bare for andre i konfliktområder, men også for kristne i Vesten.

– I Vesten er det vanskelig å være en offentlig kristen, men vi kan ikke skjule vår tro!

Han er nøye med å understreke at dette ikke handler om konfrontasjon eller aggresjon, men om tydelighet.

– Ikke å påtvinge folk ditt syn, men å si at dette er det vi tror på, og at vi har rett til å tro det.

Etterlyser tydelighet 

Pater Benedict mener kristenforfølgelse ofte blir underrapportert eller feiltolket i mediene. Han kritiserer også forklaringer som, etter hans syn, tilslører de religiøse motivene bak volden.

– Som en nigeriansk biskop uttrykte det, kristne i det landet blir ikke drept på grunn av klimaendringer.

Han antyder at også kirkelige institusjoner noen ganger er tilbakeholdne med å uttale seg tydelig, noe som gjør uavhengige initiativer som helligdomsprosjektet desto viktigere.

– Derfor blir jeg svært oppmuntret av biskop Fredriks entusiasme, gjentar han.

Bilde

Bønn, hjelp og påvirkning

Når han blir spurt om hva vanlige kristne kan gjøre, peker pater Benedict på tre ting: bønn, hjelp og påvirkning.

– Bønn er ikke siste utvei, men første, understreker han.

Bønn kan foregå privat eller offentlig, blant annet ved helligdommer som den som snart etableres i Oslo.

Hjelp, sier han, innebærer å støtte organisasjoner som gir mat, husly og økonomiske muligheter – som hans eget Nasarean-initiativ.

Påvirkning handler om å engasjere politiske ledere.

– Som kristen har du rett til å snakke med lovgiverne dine for å spørre dem hva de gjør med saken.

Han mener også at myndigheter bør holdes ansvarlige når økonomiske eller diplomatiske forbindelser opprettholdes med land der kristne utsettes for forfølgelse.

Et voksende nettverk

For pater Benedict er helligdommen i Oslo en del av et større og voksende nettverk. Flere steder planlegges, flere biskoper engasjerer seg, og flere menigheter slutter seg til bønn for forfulgte kristne.

Besøket i Oslo er også en anledning for katolikker og andre interesserte til å lære mer om situasjonen for forfulgte kristne. Fredag 19. juni holder p. Benedict foredrag om sitt arbeid i Mariagårdens storsal etter messen kl. 18 i St. Olav domkirke.

Dagen etter innsettes Maria-ikonet i St. Johannes kirke på Bredtvet. Etter messen kl. 11 blir det en kort panelsamtale med representanter fra organisasjoner som arbeider for forfulgte kristne, etterfulgt av kirkekaffe.

P. Benedict vender stadig tilbake til prinsippet som ligger til grunn for hele prosjektet: at svaret på kristenforfølgelse må være ikke bare politisk eller humanitært, men også åndelig.

– Målet er å oppmuntre til bønn for forfulgte kristne, understreker han.

Les mer

• Hjemmesiden til Nasarean (engelsk)
• Forfulgte kristne – messe og seminar
• Messe med innsettelse av ikonet «Maria, de forfulgte kristnes mor» + panelsamtale