Biskopene i St. Pius X-broderskapet (SSPX), Alfonso de Galarreta og Bernard Fellay – henholdsvis hovedordinator og medordinator – samt de nyvigslede biskopene Pascal Schreiber, Michael Goldade, Michel Poinsinet de Sivry og Marc Hanappier har ipso facto pådratt seg ekskommunikasjon latae sententiae, som er forbeholdt Den apostoliske stol, fordi de har begått «en handling av skismatisk karakter», nemlig «bispevigslingen av fire prester uten pavelig mandat og mot Den hellige fars vilje».
Dette fremgår av et dekret offentliggjort 2. juli, undertegnet av kardinal Víctor Manuel Fernández, prefekt for Trosdikasteriet, og medundertegnet av dikasteriets to sekretærer.
Avgjørelsen kom fireogtyve timer etter den høytidelige seremonien som fant sted i Écône i Sveits om morgenen 1. juli 2026.
Trosdikasteriets dekret fastslår at både de vigslende biskopene og de nyvigslede pådro seg den foreskrevne ekskommunikasjonen.
Den smertefulle avslutningen er en følge av lefebvrianernes beslutning om å handle mot den vilje pave Leo XIV gjentatte ganger hadde gitt uttrykk for.
Ekskommunikasjonen innebærer at biskopene og prestene i St. Pius X-broderskapet på ny er skilt fra Den katolske kirke.
Når det gjelder legfolk, skal de som formelt slutter seg til St. Pius X-broderskapet, anses som ekskommuniserte.
Ekskommunikasjonsdekretet
Ytterligere detaljer finnes i en «Forklarende note», som Trosdikasteriet offentliggjorde samtidig med ekskommunikasjonsdekretet. Den gjengis nedenfor i sin helhet.
Trosdikasteriets forklarende note
Fra Den hellige pave Paul VIs tid og frem til de siste samtalene, som nylig fant sted i dette dikasteriet, har de mange forsøkene på å føre medlemmene av bevegelsen grunnlagt av erkebiskop Marcel Lefebvre tilbake til fullt kirkelig fellesskap med Den katolske kirke vært forgjeves.
Situasjonen er ytterligere forverret ved de nylige bispevigslingene, som ble foretatt uten pavelig mandat, mot Den hellige fars vilje og i åpen strid med kirkeretten.
Derfor anser dette dikasteriet, i tro utøvelse av det oppdrag det er betrodd, det som nødvendig å fastslå at denne handlingen utgjør forbrytelsen skisma, med de kanoniske konsekvenser dette medfører for de geistlige og legfolk som er involvert. Som det allerede ble erklært i 1988, innebærer «en slik ulydighet – som i praksis innebærer en forkastelse av det romerske primat – en skismatisk handling» (jf. Johannes Paul II, det apostoliske brevet Ecclesia Dei, nr. 3).
I denne forbindelse gjelder fra nå av følgende:
- Geistlige som tilhører St. Pius X-broderskapet befinner seg i skisma og skal derfor betraktes som skismatikere (jf. Ecclesia Dei, 5 c; Det pavelige råd for lovtekster, Forklarende note om ekskommunikasjonen for skisma som pådras av dem som slutter seg til biskop Marcel Lefebvres bevegelse, 24. august 1996, nr. 5–6), og er underlagt den ekskommunikasjon som kirkeretten foreskriver (can. 1364 § 1 CIC).
- Når det gjelder legfolk, skal de som formelt slutter seg til St. Pius X-broderskapet, anses som skismatikere og ekskommuniserte på de vilkår som er fastsatt i den forklarende noten fra Det pavelige råd for lovtekster fra 1996 (jf. samme sted, nr. 7). Denne noten er fortsatt gjeldende, og dette dikasteriet gjør den til sin egen.
- Til slutt gjøres Guds hellige folk oppmerksom på at de geistlige i St. Pius X-broderskapet forretter sakramentene ulovlig, og at botens sakrament meddelt av dem og ekteskap inngått med deres assistanse er ugyldige.
Kirken vil, som en omsorgsfull mor, ta imot alle som ønsker å vende tilbake til fullt kirkelig fellesskap med oppriktig hengivenhet og levende omsorg. De apostoliske nuntiene vil sørge for de prosedyrer som ordinariusene kan benytte i de ulike tilfellene.
Til slutt oppfordres alle troende til å stå fast i fellesskapet med den romerske pave, med biskopene som står i fellesskap med ham, og med hele Kirken (jf. Lumen Gentium, 22; can. 751 CIC), og til å avstå fra å delta i liturgiske feiringer og aktiviteter som arrangeres av det nevnte St. Pius X-broderskapet.
