Pave Leo XIVs første encyklika, Magnifica humanitas, ble publisert mandag 25. mai. Norske og internasjonale medier har blant annet meldt at paven i avsnitt 192 beskriver «teorien om rettferdig krig» som «utdatert».
Dette er oppsiktsvekkende av en augustiner som pave Leo, siden tenkning om rettferdig krig går tilbake til den hellige Augustin på 400-tallet. Men hva betyr det?
– Vi må spørre hva encyklikaen mener med «krig», sier Gregory Reichberg, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO).
– Jeg forstår det slik at det som er utdatert, er ideen om selvvalgt krig som et legitimt middel til å løse tvister og gjenopprette rettferdighet når en stat mener seg krenket.
Reichberg forklarer at en slik oppfatning var vanlig på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, i fravær av en internasjonal struktur for tvisteløsning.
Pave Pius XII, ingen pasifist, sa i sitt radiobudskap julen 1944 at «teorien om krig som et egnet og forholdsmessig middel til å løse internasjonale tvister nå er utdatert».
Etter andre verdenskrig ble denne overbevisningen nedfelt i FN-pakten fra 1945.
– Væpnet makt skulle ikke lenger brukes til å løse tvister mellom stater, sier Reichberg.
Pave Johannes XXIII gjentok budskapet i 1963, med «de moderne våpens fryktelige ødeleggelsesevne» som begrunnelse: «For vår atomtidsalder blir det derfor umulig å anse krigen som noe egnet middel til å hevde rett og rettferdighet» (Pacem in terris, 127).
Hva er Magnifica humanitas?
- Første encyklika (læredokument) fra pave Leo XIV, signert 15. mai og publisert 25. mai 2026
- Tittelen Magnifica humanitas betyr «den storslåtte menneskeheten» og er hentet fra åpningsordene: «Menneskeheten, som Gud skapte i all sin storhet, står i dag overfor et avgjørende valg» (MH, 1)
- Handler om kunstig intelligens, digital teknologi, menneskeverd og sosial rettferdighet
- Viderefører katolsk sosiallære i møte med den digitale revolusjonen
- Tar opp temaer som algoritmer, overvåkning, menneskelige relasjoner, arbeid, desinformasjon, transhumanisme og krigføring
- Henviser flere steder til Rerum novarum fra pave Leo XIII og nyere sosialencyklikaer
Hva er «krig»?
Reichberg har selv forsket på rettferdig krig, og påpeker at det er et felt som ikke handler om én monolittisk teori.
Han minnes en gang han talte om temaet med henvisning til Ukraina-krigen, og en katolsk erkebiskop kom bort til ham etterpå og sa: «Rettferdig krig er fortiden, det finnes ingen vei tilbake.»
– Jeg ble forundret og sa: «Slik jeg ser det, fører ukrainerne en rettferdig forsvarskrig mot de russiske angriperne.» Men han svarte: «Det er ikke krig, det er forsvar.»
For erkebiskopen var «krig» ensbetydende med 1800-tallsideen om selvvalgt krig som en legitim form for tvisteløsning. Reichberg støtter ikke gjennomføringen av en slik idé i dag, i likhet med de fleste andre forskere på feltet.
Han mener også at ikke alt som kalles «rettferdig krig-teori» kan reduseres til denne ideen.
– Noen versjoner av rettferdig krig-teori bruker fortsatt dette språket, og enkelte stater viser til rettferdig krig-argumenter for sin maktbruk. Det er dette encyklikaen avviser, og ikke moralsk refleksjon over væpnet makt som tenkere som Thomas Aquinas har utført i det som kalles «rettferdig krig-tradisjonen».
I dag er vi imidlertid vitne til ... en bekymringsfull gjenoppliving av krig som et virkemiddel i internasjonal politikk, samtidig som de etiske prinsippene som tidligere begrenset bruken av den, blir undergravd.
Kriterier for selvforsvar
Magnifica humanitas bekrefter retten til selvforsvar og gjør bruk av «prinsippet om at væpnet makt kun skal brukes som en siste utvei» (MH, 197), som er et av kriteriene for ius ad bellum (rett til krig) i rettferdig krig-teori.
Det kan altså ikke være disse kriteriene som er utdatert.
– Vi har nå en struktur for tvisteløsning som bør brukes i stedet for væpnet makt. Men det finnes situasjoner der strukturen ikke fungerer, og væpnet makt blir nødvendig i selvforsvar. Kriteriene for dette er et felt for refleksjon i rettferdig krig-teori, sier Reichberg.
Menneskeheten besitter langt mer effektive og egnede virkemidler for å ... løse tvister, som dialog, diplomati og tilgivelse. Bruk av makt, vold og våpen gjenspeiler en relasjonell fattigdom som alltid får katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen.
Encyklikaen understreker også at stridende og ikke-stridende ikke må forveksles (MH, 199), som er et av kriteriene for ius in bello (rett i krig).
Her viser Reichberg til en mulig anvendelse av kunstig intelligens:
– Akkurat som KI kan brukes til å identifisere og angripe stridende, kan den også brukes til å identifisere og beskytte ikke-stridende på eller i nærheten av en slagmark.
KI på godt og ondt
Pave Leo advarer om at bruk av kunstig intelligens, særlig autonome våpensystemer, kan «senke terskelen» for militær maktbruk.
Reichberg påpeker at advarselen følger en leddsetning som anerkjenner teknologiens verdi: «Selv om KI kan styrke forsvaret og beskyttelsen av sivile, kan den også senke terskelen for bruk av makt» (MH, 183).
– Bruk av KI i militære operasjoner er ikke nødvendigvis galt. Kirken lærer at biologiske våpen og atomvåpen ikke skal brukes under noen omstendigheter, men KI kan brukes til godt eller ondt. Det brukes for eksempel i luftforsvarssystemer, og det er en god ting at mennesker beskyttes mot innkommende missiler.
Selv om KI kan styrke forsvaret og beskyttelsen av sivile, kan den også senke terskelen for bruk av makt, skjerme mennesker fra ansvar og fremme en kultur der fienden reduseres til en statistikk og offeret til et «utilsiktet tap».
Han anerkjenner at teknologi kan senke terskelen for bruk av makt, fordi det skaper større avstand og risikoen for eget militært personell reduseres.
Dette er ikke nødvendigvis negativt i situasjoner der makt faktisk bør brukes, mener han.
– Burde makt ha blitt brukt i Rwanda da en million mennesker ble slaktet ned? Ingenting ble gjort, fordi ingen land ønsket å sette eget personell i fare. Terskelen var rett og slett for høy. Hva om man hadde brukt KI-styrte autonome våpen i stedet?
Encyklikaen avviser ikke all bruk av kunstig intelligens i krig, men stiller tre krav: sporing av beslutninger slik at ansvaret ikke forsvinner i «maskinen», menneskelig kontroll over beslutninger om dødelig makt, og et internasjonalt rammeverk for å begrense våpenkappløp og beskytte sivile (MH, 200).
Reichberg støtter kravene og sier at KI-systemer kan undergrave kritisk dømmekraft hos brukeren, noe som gjør utdanning og forståelse av systemgrenser helt nødvendig. Samtidig mener han at «kontroll» ikke nødvendigvis må bety kontinuerlig menneskelig inngripen.
Til slutt påpeker han at et felles internasjonalt rammeverk for autonome våpen blir diskutert i FN i Genève, hvor Den hellige stol også deltar.
– Det er viktig at paven peker på hvilke utfordringer vi må tenke gjennom de kommende årene, konkluderer han.
Reichberg om rettferdig krig i New York
Les mer
- Encyklikaen på Vatikanets nettsider (flere språk)
- Vatican News: Pavens presentasjon av Magnifica humanitas
- PRIO-profilen til Gregory Reichberg
